hvor er alle heltene?

Om gamle damer kan rolse litt inni mellom, kan en også i deres tanker sjeldne noen gode refleksjoner. Selv om jeg vel heller ikke bør si også, for det er vel heller spesielt hos dem en kan forvente oss en del smarte tanker. Vi har i allefall en del gode grunner til å respektere dem ganske så høyt og kanskje også høre litt mer på dem. De har tross alt levd noen år lenger oss (ganske så mange faktisk), og for de av oss som synes det kan gå litt tregt i svingene hos gamle mennesker (de minner av og til (u)hyggelig om ringenes herres enter eller var det anter?:S de gamle, store, søte, fantastiske, diggbare trærne) har disse gamle mennesker tross alt overlevd et race av en utvikling som få av oss kan fatte og forstå. Selv river jeg meg i hodet over min nye mobiltelefon, selv har mange av disse gamle gått fra at et julekort i året var eneste kontakt de hadde med noen familiemedlemmer (fordi de verken hadde pc, telefon, mobil, tv osv) til å taste sms-meldinger daglig. Tidene har forandret seg, og det er ikke rart at de gamle ikke alltid henger like godt med i svingene når barnebarna egentlig synes de er litt njub (fordi som følte de datt litt av i svingene selv der ja..er njub en forkortelse av newbeginner, og min lillebrors favorittkallenavn på meg...) når den gamle ikke helt forstår dagens prat om sms, gps, msn, wow, lol, glhf osv, surrer rundt for alvor...

Men jo altså..poenget var at utviklingen har de siste hundre årene godt i lysets hastighet, og ikke i alle tilfeller har utviklingen ført til noe klart bedre enn det gode gamle... Og i dag forstod jeg plutselig noe av det min kjære Farmor har mast om lenge. "Det er så få mennesker ute i gatene for tiden," sier hun hver gang vi er på besøk. "Er aldri naboene ute hos dere heller nei," sier hun hver gang hun er på besøk hos oss. Og det er jo ganske sant, hvor er alle heltene? Hvor er småguttene som leker indianer og bygger hytter i skogene? Hvor er småjentene som sykler i gata i den tro at de rir på de flotteste hester? Hvor er nabokona som kommer for å "låne en kopp sukker" men egenltlig bare skal fortelle videre litt bygdesladder? Hvor er mannfolkene som sitter i gata med en ølflaske i hånda og ser på damene som går forbi? Eller hvor er egentlig de vakre damene som skulle ha gått forbi? (ok...de to siste der er vel kanskje ikke helt idealet da...men i alle fall i Brasil er dette et nokså vanlig fenomen, der folk faktisk holder seg mer ute på gata enn oss..)

Og i dag kom Farmor med et slags svar på dette spørsmålet...hun pekte nemlig både på avisa og tv-en og sa: "det er så mange mennsker her!" Der er alle mennesker. På en skjerm, i et blad. Der er det vi møter mennesker i dag. Ikke rart at Farmor reagerer. Det burde vel også vi gjort! Mennesker i dag ser du på TV, ikke i gata. Mennesker i dag leser du om i Se og Hør, det er ikke lenger nabokona som kommer innom med dagens sladder. Venner i dag møter du på msn, ikke på byen. Meninger i dag skriver du på bloggen (å ja..jeg er en stor synder her selv), du skråler dem ikke ut på en lokal pub. Beskjeder i dag gis over en sms, ikke over telefonen. (som i allefall er litt mer personlig). Eventyr i dag leser vi om i en bok, vi hører dem ikke av landsbyens forteller rundt et knitrende bål...

Ok, jeg vet, jeg overdriver en liten smule. Men dere ser vel også hvor vi kanskje er på vei? Gata blir tommere og tommere og kontaktlista på msnen blir lengre og lengre...